Det å bli skadet …
Å være i bevegelse er kanskje det viktigste man kan gjøre for å holde seg frisk. Vi vet i dag at fysisk aktivitet reduserer risikoen for tidlig død og for hjerte – og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes type 2. Videre er det godt dokumentert at intens trening ikke er nødvendig – mange av helseeffektene kan oppnås gjennom moderat fysisk aktivitet.
Dessverre har også fysisk aktivitet – enten den foregår som arbeid, idrett, friluftsliv, lek eller kroppsøving, sine bivirkninger. Da særlig knyttet til risikoen for skader. Men det er viktig å understreke at den netto helsegevinsten likevel er positiv, dvs at gevinsten man oppnår ved å drive regelmessig trening langt overstiger skadeproblemene.
Idrettsskader kan deles inn i akutte skader og belastningskader.
Akutte skader er plutselig oppstått skader som har klar definert årsak eller starttidspunkt. Akutte skader er mest vanlig i idretter med høy hastighet og lagidrett med mye kontakt. Belastningskader er skader som er oppstått gradvis som følge av overbelastning over tid. Belastningsskader utgjør en større andel av skadene i aerob pregende idretter som krever store treningsdoser, som løping, sykling og langrenn, men også i idretter der samme bevegelse gjentas mange ganger som for eksempel tennis, vektløfting.
Grunnprinsippet for trening er at kroppen reagerer på en gitt fysisk belastning med en spesifikk tilpasning. Trening med en belastning som overstiger det en utøver er vant til, vil føre til at vevet som trenes forsøker å tilpasse seg den nye belastningen. Vevet vil bli sterkere og tåle mer. Dersom treningsbelastningen overstiger vevets evne til å tilpasse seg, vil skader oppstå. Risikoen for belastningsskader øker når treningsbelastningen øker, enten det gjelder en økning i varighet, treningsintensiteten eller treningsfrekvens.
Ulike skadetyper:
Ligamentskade: ligamenter består av kollagent vev som forbinder ben til ben og der hovedfunksjonen er passiv stabilisering av ledd. Ligament er kan feste direkte eller indirekte til ben. Skademekanismen er en plutselig overbelastning hvor ligamentet settes på strekk med leddet i ytterstilling, for eksempel overtråkk av ankelen. Når en skade har skjedd, er det viktig å begynne tidlig med systematisk trening, som fører til at styrken i ligamentsubstansen kommer tilbake i løpet av noen lengre periode. Om man ikke trener, og er heller inaktiv, vil det ha negative effekter og etter noen uker vil styrken reduseres med det halve.
Seneskade: sene er bygd opp av tett bindevev og forbinder muskler med ben. Deres hovedfunksjon er å overføre kraft fra muskulatur til skjelettapparatet og derav bidrar til å stabilisere ledd. Akutte senerupturer skjer dersom kraftutviklingen overstiger senens tåleevne. Et eksempel på en seneruptur er akillessenen ved et fraspark. Sener er den vevstypen som oftest rammes av belastningskade.
Det foreligger en rekke forskjellig begreper for å beskrive disse; tendinitt (senebetennelse) , tenosynovitt (seneskjedebetennesle ) , tenoperiositt ( senefestebetennelse), og brusitt (slimposebetennelse). Felles for disse er at de beskriver hvilke deler av senen eller omliggende ven som er påvirket. Sener tilpasser seg trening på samme måte som ligamenter, det er viktig å styrke opp senen.
Muskelskade: Muskulaturen utgjør 40-45 % av kroppsmassen. Muskulaturens oppbygning reflektere dens sentrale funksjon, og det er å utvikle kraft. Muskelfibrene er musklenes sentrale enhet, og disse kan være organisert på flere forskjellige måter. Muskelskader skjer i hovedsak på to måter;
--> Strekkskader, som oftest skjer i muskel – seneovergang da i forbindelse med maksimalt eksentrisk muskelarbeid, for eksempel hos sprintere. Utøverne kan sa oppleve en huggsmerte fra muskelen i skadeøyeblikket med etterfølgende ømhet og redusert kraft. De kan også kjenne en «dump» i muskulaturen, som da er en hevelse grunnet en blødning.
--> Direkte traume, som fører til kompresjonsruptur. Denne type skade forekommer stort sett lår muskulaturen, quadricepsmuskulaturen som ligger utsatt til foran og på siden av låret. Denne skades rammes for eksempel av motspillerens knespiss.
Alle typer muskelskader fører til en indre blødning i muskulaturen, og det skyldes at muskulatur er godt forsynt med blod. Med dette til grunn så er derfor muskulaturen det vev som responderer hurtigst og mest på trening. Muskelvolum og styrke kan øke betydelig etter kort tid. Spesifikk styrketrening etter skade bidrar til styrke økning ved å rekruttere flere muskelfibre. Derfor vil man etter en muskel skade komme seg raskere, mens med en skade i sener og ligament vil det trenge flere uker og måneder på å bli bedre.
Så hva kan man gjøre for å unngå skader
Oppvarming og uttøyning: Riktig oppvarming foran alle treninger og kamper er en forutsetning- både for god prestasjon og for å unngå skade. Uttøyning gjøres som statisk treningsøvelser. Uttøyning er for å forbedres muskler og ledd på maksimale anstrengelser.
Riktig treningsprogresjon: En av de viktigste belastningskader er en for rask økning eller endring i treningsbelastningen. Enderinger i treningsprogrammet og treningsbelastningen bør være gjennomtenkte. Er det lenge siden sist man trente, så start rolig, ta det «stein for stein». Om man er godt trent, men har satt seg nye mål, er det samme prinsippet. Det er også viktig å bytte ut øvelser og forandre treningsprogrammet både for å oppnå progresjon og for å unngå belastningskader. Tren variert.
Helsekontrollen: med det menes viktigheten med å ta vare på sin helse gjennom å spise riktig, få nok timer med søvn og det å få sjekket kroppen for vondter og plager i muskel og ledd.
På Novo Klinikken har våre Kiropraktorer en bred kompetanse på å undersøke og differensiere de ulike skadetypene gjennom Kliniske undersøkelser, samtidig som vi kan tilrettelegge riktig behandling og trening.
